top of page

Til valgkomiteen: Hva trenger styret mer av rundt bordet?

Forfatterens bilde: Tor-Egil Ruud
Tor-Egil Ruud
for 10 minutter siden
2 min lesing

Bildet viser Kristin Skogen Lund, en av Norges fremste styreprofiler. Foto: Aksel Jermstad / Schibsted.


En aktuell styresituasjon


Et styre skal ta stilling til et oppkjøp. Daglig leder anbefaler å gå videre. Et styremedlem spør hvem som skal lede integrasjonen samtidig som virksomheten skal levere på årets plan. Det blir stille et øyeblikk. Så ber styreleder daglig leder si hvilke andre prosjekter som i så fall må vente. Styret kan fortsatt ende med et enstemmig ja. Nå vet det mer om hva det sier ja til.

Det er slike øyeblikk som gir informasjom om beslutningshierarkiet i et styre. Hvem får frem det de andre har oversett? Hvordan tar styreleder imot en innvending? Og hva skjer med innvendingen før styret fatter et vedtak?


Hva sier vedtatte beslutninger om styrets arbeid og samhandling?


Hvis vi hadde bedt styremedlemmene og daglig leder beskrive den samme krevende saken, hver for seg. Hva var de reelle alternativene? Hvem utfordret anbefalingen? Hvilket spørsmål endret diskusjonen? Var det noe noen satt igjen med som burde ha kommet på bordet?

Tenk at flere svarer at styret burde ha diskutert integrasjonen grundigere. Da er neste spørsmål hva som holdt diskusjonen tilbake.


Kanskje manglet styret erfaring med å integrere et oppkjøpt selskap. Kanskje satt den erfaringen allerede rundt bordet, men styreleder gikk til beslutning før den kom frem. En gjennomgang av den samme saken kan gi styret to svært forskjellige oppgaver. Den ene handler om hvem som bør sitte i styret. Den andre handler om hvordan styret arbeider. Ved årets slutt skal styret evaluere seg selv. Alle ser på hverandre og nikker - ja vi har gjort en god jobb. Men hvem evaluerer de som evaluerer seg selv?


I RUUD Executive utvikler vi en styreevaluering som tar utgangspunkt i slike situasjoner. Vi ser på hvordan styret bruker sin samlede kompetanse, hvordan medlemmene utfordrer hverandre, og hvordan styret og administrasjonen jobber sammen. Eierperspektivet gir retning til vurderingen. Hva forventer eierne at styret skal bidra med de neste årene, og hvordan kommer det til uttrykk i sakene styret prioriterer?


Hva skal valgkomiteen se etter?


Den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse anbefaler ekstern styreevaluering. I praksis snakker valgkomiteen individuelt med styremedlemmene og daglig leder, og behandler styrets evalueringsrapport eller relevante deler av den særskilt. Bruk de samtalene til å undersøke hvilke bidrag styret trenger i beslutningene det har foran seg. NUES, punkt 7 om valgkomité


For et styre som allerede har tung transaksjonserfaring, kan det bety å lete etter en som har ledet krevende integrasjoner. I kandidatsamtalen ville jeg spurt: Fortell om et oppkjøp der du mente at integrasjonen ville kreve mer enn ledelsen la til grunn. Hva spurte du om, hvordan fikk du de andre til å ta stilling til det, og hva skjedde etterpå?


Skal dere vurdere gjenvalg eller sette i gang et nytt styresøk? Ta med ett spørsmål inn i neste møte i valgkomiteen:


I hvilken beslutning det neste året vil en annen erfaring eller stemme rundt bordet gjøre størst forskjell?


Tor-Egil Ruud

Managing Partner | RUUD Executive

 
 
 

Kommentarer


bottom of page