top of page

Synspunkt | Tor-Egil Ruud: Når ubevisste holdninger trumfer kompetanse

Vil det ta nye 60 år før vi får full likestilling i Norge? spør Tor-Egil Ruud.


SYNSPUNKT: Næringsministeren mener nå at likestillingen i næringslivet trenger «et spark». Jan Christian Vestre (Ap) vil innføre en lov som sikrer en mer balansert kjønnsfordeling i styrerommene i aksjeselskapene. Dette heier vi på og mener det er et riktig og nødvendig tiltak.

Det er viktig at den nye loven utformes på en slik måte at det blir praktisk gjennomførbart for bedrifter i Norge.


Norge – et likestilt land?

Vi liker å tenke på Norge som et likestilt land. Derfor sjokkerer det når metoo-sakene ruller opp i Forsvaret, og en undersøkelse viser at norske kvinner utsettes for seksualisert vold i en langt større skala enn det man til nå har trodd. Er det virkelig så stor forskjell mellom selvbildet vårt og realiteten?


Det er tross alt langt flere kvinner som tar høyere utdanning enn menn. Kjønnsfordelingen er litt over 60 prosent kvinner og litt under 40 prosent menn (Statistisk Sentralbyrå). Norske kvinner er blant de mest yrkesaktive i verden.

«Er det virkelig så stor forskjell mellom selvbildet vårt og realiteten?»

Mye tyder på at vi ikke er så likestilte som vi liker å tro. Ifølge en rapport fra World Economic Forum vil det fremdeles ta 201 år før det er full likestilling i verden.


I Vest-Europa, med Island, Norge, Sverige og Finland som de fire mest likestilte landene i verden, vil det ta 60 år før vi har full likestilling. 60 år er lang tid.


Det betyr at alle jenter som blir født i 2023, fortsatt vil trenge støtte fremover for å få de mulighetene som de fortjener i et likestilt arbeidsliv.


Hans og Hanna

Min erfaring er at Norge fortsatt har en vei å gå når det gjelder holdninger og ulikt språk om kvinner og menn – særlig i næringslivet. Dette skjer gjerne ubevisst. Flere studier tyder på at vi alle har bias når vi gjør vurderinger om kvinner og menn.


Mange kjenner kanskje til «Hans-og-Hanna-studien», utført på Markedsføringshøyskolen. Studiet bygger på en anerkjent case-studie fra Harvard i 2003, utført av Frank Flynn og Cameron Anderson.

«En ny kvoteringslov er et sted å starte for å slippe å vente i nye 60 år på et mer likestilt arbeidsliv.»

Harvard-caset tar utgangspunkt i den suksessfulle Silicon Valley-gründeren Heidi Roizen. Halvparten av business-elevene fikk den opprinnelige historien om Heidi, den andre halvparten fikk akkurat den samme historien – men med en mannlig hovedperson, kalt Howard.


I den norske forskningen ved Markedshøyskolen ble navnene byttet ut med Hanna og Hans. Konklusjonen var den samme. Menn ble fortsatt vurdert som bedre ledere, mer handlekraftige og målrettede, mens kvinner ble forventet å være mer omsorgsfulle og empatiske.


Dyptliggende stereotyper

Det som var mest overraskende, var at kvinnene vurderte Hans og Hanna likt, mens mennene vurderte Hanna langt mer negativt enn Hans. Forskerne mener disse holdninger ikke er bevisste, men at det er dyptliggende stereotypier som ligger hos oss alle.


Dette kan være noe av forklaringen på at bare litt over 10 prosent av selskapene på Oslo Børs ledes av kvinner, og at menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdier på Oslo Børs (DNB/Menon).


Få kvinnelige gründere

Tallene er ikke mer oppløftende når det gjelder gründerskap. Det er like mange kvinner som menn som sier at de ønsker å bli gründere. Likevel er bare 30 prosent av gründerne i Norge kvinner. Andelen inkluderer både AS/ASA og enkeltmannsforetak.


Andelen kvinner blir lavere jo mer man beveger seg mot vekstbedrifter. Kun 20 prosent av alle aksjeselskaper som opprettes, opprettes av kvinner (Menon). Og for bedrifter, som har en gjennomsnittlig omsetningsvekst på mer enn ti prosent årlig, er kvinneandelen rundt ti prosent.


Mindre tilgang til kapital

Én av årsakene er at kvinner har mindre tilgang på kapital enn mannlige entreprenører. Ifølge Menon er mye av forklaringen ulikt språk og mannsdominans i finansnæringen. Uansett er konsekvensene negative. For få kvinner i finans påvirker trolig kvinners muligheter til å lykkes som gründere.


Det tar tid å endre kjønnsbalansen i norsk næringsliv og i norske styrer. Vi må ha flere og bredere tiltak, men en ny kvoteringslov er et sted å starte for å slippe å vente i nye 60 år på et mer likestilt arbeidsliv.



Commentaires


bottom of page